Rakettforsvar og sannsynligheter

Av Bent Natvig, Den norske Pugwashkomitéen, og Kirsten Osen,
Norske leger mot atomvåpen

Klassekampen har nylig gitt en bred omtale av at regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i NATOs omstridte rakettforsvar. Ekspertgruppen består av forskere fra Forsvarets Forskningsinstituttt og det amerikanske Missile Defence Agency. Etter det Klassekampen erfarer, er det aktuelt for Norge å stille med radarer på fregattene samt Globus II radaren i Vardø. Norge skal følgelig bidra til registrering av innkommende raketter. Det er overveiende sannsynlig at en lykkes med bidrag her.

Men hva hjelper det å kunne registrere alle innkommende raketter hvis en ikke greier å skyte alle ned. Det en trenger er et enormt datagrunnlag fra operasjonelle tester som tilsier at sannsynligheten for å skyte alle innkommende raketter ned helt sikkert er nær 1. Men dette datagrunnlaget er man ikke i nærheten av å ha i dag og ingenting peker i retning av at man noen gang vil få det.

16. januar 2001 hadde New York Times en artikkel som omtalte Philip E. Coyle, som da hadde vært sjef for Pentagons operasjonelle våpentester og evalueringen av disse siden 1994. Om rakettforsvarsplanene uttalte han: “Dette er det vanskeligste forsvarsdepartementet har prøvd seg på. Den nødvendige påliteligheten blir ikke lett å oppnå.” Spesielt understreket han problemene med å sikre at systemet vil funksjonere under realistiske kamphandlinger der fiendens mottiltak ikke bare kan omfatte narreraketter, men også kjernefysiske eksplosjoner i rommet med sikte på å ødelegge systemene ved stråling. Coyle ble raskt byttet ut av Bush-administrasjonen.

Konklusjonen må være at regjeringen nedlegger ekspertgruppen og arbeider innenfor NATO med å skrinlegge alle planene om et rakettforsvar.

Artikkelen «Rakettforsvar og sannsynligheter» ble trykket i Klassekampen 17. januar 2017.